RSS

Jeg har valgt GoogleReader som RSS-leser. Jeg har nå lagt ganske mye i hendene på Google: Mail, Blog, RSS. Føles ambivalent. På den andre siden er Google ikke en monopolist som Microsoft (eller monopoliserer de bare på en økonomisk annen måte?). Dette er egentlig første gang jeg benytter RSS. Jeg har sålangt vært tilfreds med bokmerker - og føler egentlig ikke et stort behov for å være mottagelig for nyheter til enhver tid. Om jeg faller ut av nyhetsstrømmene innimellom ser jeg det ikke som et problem. Er redd jeg vil bli ganske snart fed-up av constant feeds. På den andre siden: RSS er litt som å være del av en e-post-liste - bare at man blir mer uavhengig av stedet: det er web-basert. Abonnerer nå på nyheter fra GoogleReader og W3. Og de øvrige som ligger under denne oppgaven.

Weaving the Web

{ dette er en skisse som vil gjennomgå stadige omskrivninger } På en måte er alt på web skrift - også bildene og lyden - fordi forutsetningen for at vi kan produsere tekst, bilder og lyd på web er den (usynlige) og skriftlige koden. Denne koden er produsert og utviklet av de som laget "web 1.0" . Det er disse menneskenes nitidige og ofte ubetalte arbeide som har resultert i at veven nå er blitt tilgjengelig for alle - som "web 2.0". Å nedvurdere "web 1.0" og være postitiv til "web 2.0" er som å være for maten, men imot kokken. Og det er god mat. Men er den bare sunn? Den tyske samfunnsviteren Jürgen Habermas er ikke bare udelt positiv (se lenke under Om Web 2.0 til venstre). Engelsk utgave / Samsøk Østfold

Litteraturens nullpunkt

Roland Barthes abstrakte og vakre bok om skrift og skrivemåte. I denne boken plasserer Barthes forfatteren i forhold til språket, stilen og historien. Selvom den regnes som et strukturalistisk verk (og strukturalismen er delvis plassert i historiens magasin) gir den rom for refleksjoner omkring tidsånd, skrift, medium og kreativitet. Yter motstand, men kan gi inspirasjon til den tålmodige. Norsk oversettelse / Samsøk Østfold

Skrift og bok

Bildet til venstre viser et fragment av Gutenberg-bibelen (1452). Fra denne første trykte boken frem til dagens masseproduserte paperbacks har det vært en omfattende materiell utvikling. Det samme kan vi fortsette å forvente oss med de elektroniske mediene. Hvordan ser boken ut i 2100? Hvilken betdyning får det for folkebibliotekene? Et sprang: Vil man snakke om Web 2.0 i 2100? Eller Web 97.0? Eller er mediet til den tid blitt så naturalisert at "vi" ikke lengre har spesielle begrep ala 2.0? Er blogg forresten en genre (immateriell) eller et medium (materielt)? Tekst og Bilde blogg