RSS

Jeg har valgt GoogleReader som RSS-leser. Jeg har nå lagt ganske mye i hendene på Google: Mail, Blog, RSS. Føles ambivalent. På den andre siden er Google ikke en monopolist som Microsoft (eller monopoliserer de bare på en økonomisk annen måte?). Dette er egentlig første gang jeg benytter RSS. Jeg har sålangt vært tilfreds med bokmerker - og føler egentlig ikke et stort behov for å være mottagelig for nyheter til enhver tid. Om jeg faller ut av nyhetsstrømmene innimellom ser jeg det ikke som et problem. Er redd jeg vil bli ganske snart fed-up av constant feeds. På den andre siden: RSS er litt som å være del av en e-post-liste - bare at man blir mer uavhengig av stedet: det er web-basert. Abonnerer nå på nyheter fra GoogleReader og W3. Og de øvrige som ligger under denne oppgaven.

Weaving the Web

{ dette er en skisse som vil gjennomgå stadige omskrivninger } På en måte er alt på web skrift - også bildene og lyden - fordi forutsetningen for at vi kan produsere tekst, bilder og lyd på web er den (usynlige) og skriftlige koden. Denne koden er produsert og utviklet av de som laget "web 1.0" . Det er disse menneskenes nitidige og ofte ubetalte arbeide som har resultert i at veven nå er blitt tilgjengelig for alle - som "web 2.0". Å nedvurdere "web 1.0" og være postitiv til "web 2.0" er som å være for maten, men imot kokken. Og det er god mat. Men er den bare sunn? Den tyske samfunnsviteren Jürgen Habermas er ikke bare udelt positiv (se lenke under Om Web 2.0 til venstre). Engelsk utgave / Samsøk Østfold